- Eg tok på meg å fotografere av alle gravstøtter i Vikebygd, og vart ferdig med det fram til august 2016, fortel Gunnstein Jordal. Han vaks opp i Toredalen i Vikebygd og har gjennom interesse for slektsgransking vore aktiv medlem i DIS Norge / Slekt og Data i fleire år.

Slektforskar-organisasjonen "Slekt og Data" (tidlegare DIS Norge) som Gunnstein er medlem i, har gjort dette for alle gravplassar i Noreg. Bilde av gravminna og informasjonen på desse er digitalisert og lagt tilgjengelege på internett for dei som er medlemmer. Med brukarnamn og passord kan dei logge seg inn og søke opp gravene til slektningar.

Unikt verktøy
Gravminnebasen er unikt verktøy for å finna slektningar de siste 100 åra, kor tilgangen til folketeljingar og kyrkjebøker er avgrensa. Gravminnebasen inneheld over 2,7 millionar registrerte gravminne og over 1,7 millionar bilete av gravminne, står å lesa på websida til Slekt og Data. 

Alt arbeid er basert på frivillig engasjement og dugnadsinnsats. Gravminnebasen er under kontinuerlig arbeid og den er ikkje komplett, men blir større dag for dag. Dersom du ikkje finn den du leitar etter skuldas det som oftast at gravplassen som vedkommande ligg på ikkje er registrert endå, at vedkommande er gravlagd etter at registrering var ferdigstilt eller grava er sletta før fotografering blei gjort.
Les meir om slektsgransking

Lett tilgang på nett for alle
Men ein treng ikkje vera medlem i ein organisasjon for å få tilgang til informasjon om dei som levde her før oss. Ved universiteta har ein i mange år digitalisert ei mengd med historisk materiale:  Kyrkjebøker, foketeljingar, skipsregister osb. I tillegg til at ein kan finna fram avfotografert originalmateriale, så er informasjonen lagt inn i søkbare databasar som er opne for alle som vil leite etter sine forfedre, i Digitalarkivet.no, heilt gratis. Men data om personar som lever eller som er døde dei siste 60 åra ligg ikkje tilgjengelege her. Då kan det å leita på gravstøtter vera ei løysing. Gjennom internett kan dette gjerast heimafrå og utan reisekostnad.  Ei god hjelp for dei som leitar etter sine røter, familie og forfedre.  Sperrefristar for statlege folketeljingar er 100 år. For kommunale teljingar og kyrkjebøker er sperrefristen 60 år. Gravstøtter står opne og tilgjengelege på kyrkjegardane med dei opplysningar som står der.