Side 25
Register

Til framsida

  1. Forord a: Skartland
    Forord b: Granberg
  2. Styret
  3. Dikt:
    Vikestølsmøtet
  4. Formenn
    gjennom tidene
  5. Prolog til
    100-års jubileet
  6. Opningssongen
  7. Prolog til
    50-års jubileet
  8. Jubileumsmøtet 1950
  9. Helsing frå sokneprest Nedrelid
  10. Vikestølsmøtet 1900
    og 1975
  11. Veteranane
  12. Avtalen med idrettslaget
  13. Møtestad i 100 år
  14. Stemnestad for kristne venemøte
  15. Seterliv på stølen
  16. Dei 70 første åra
  17. Ein gong støl
    - alltid turmål
  18. Helsing frå sokneprest Wathne
  19. Vikestølsmøtet 1990
  20. Talararne
  21. Vikestølsstemne 1966
  22. Vikestølshytta ferdig 1969
  23. Songen og verdet han har
  24. Vikestølsmøtet
  25. 80-års jubileet
  26. 100 års jubileet

-  25 -

Til 80-års jubiléet for Vikestølsmøtet

Av Paul Granberg (1980)


Paul Granberg og Sigurd Steinsland leier songen: ”Løft ditt blikk du ungdomsflokk, se korsets tegn...” mens Karl J. Granberg heiser flagget ved opninga av møtet klokka 12.00. Borna fylgjer nøye med, mens talaren, Knut Skårland, sit med ryggen til.

Vår kirke med sitt høye hvelv
- med takk vi må beundre.
Den vigslet ble til Herren selv
I året nittenhundre.
Den har ei spir, ei tårn og kor,
Dog heller ingen dører
Som hindre kan Vår Herres ord
Hvor det er åpne ører.

Nå livets målestav har lagt
Sin alen åtti ganger,
Og like mange ganger brakt
Sin pryd kring voll og vanger.
Hvem er vel kledd som en av dem?
Og hvor er røst som runger
Og får så klare toner frem
Som tusen fugletunger?

Jeg synes se i kratt og li
I flokkevis de kommer
Og tar seg frem på smale sti
Den aller første sommer.
Fra Vats og Vik og Ølensvåg,
Fra Bjoa, Skjold og Ølen
Gikk kvinner, menn og barn og så
Forventningsfullt mot stølen.

Hvem strevet med sin prekentekst
Og stemmet lyd og lire?
Det vet kun Han som ga det vekst
Når det tok til å spire.
Hva de har banet med sin bønn,
Som fylte himlens skåler;
Hvor stor velsignelse og lønn?
- det ingen av oss måler.

Vi kjenner alle navn på rad
Av disse veteraner,
Men hvem som talte og som bad
Den dagen ingen aner.
Det finnes ikke på papir
Et ord som kan berette;
Det derfor intet grunnlag gir
Å gi seg til å gjette.

Guds ord ble siden båret frem
Av mang en god forvalter.
Og vi er skyldig takk til dem
Som ga oss dette alter.
Må etterslekten alltid si
At her er godt å være!
Må disse møter alltid bli
En stund til Herrens ære.