Været
hadde snudd totalt om foran denne søndagen da det kristne stevnet
på Vikestølen ble arrangert. Selv om vegen er blitt mye lettere og
kortere nå enn før, var det jammen ikke bare å gå den lange
vegen opp til Vikestøl. Varmen var nesten trykkende og disen lå
jevnt over dalen. Folk kom etter hvert fra alle himmelretninger til
det årlige samlings stedet og man lurte på hvem som ville møte
opp i år også. Sytti personer ble det i alt med smått og stort.
Simon var på møtet i 1910.
Det gode været klarte ikke Simon
Åsbø å stå imot. Sine 87 år til tross tok han beina fatt som de
andre og kom seg opp for første gang på 7-8 år.
- Før i tiden kom vi helt fra Valestrand. Vi rodde over Ålfjorden
og gikk over fjellet. Det var bedre besøk i den tiden. Folk kom i
rekker ned over fjellene. Mange grupper fra hver bygd. Ungguttene
trakk jentene med seg opp og nedetter fjellryggen for og samles her
oppe. En alle tiders plass med mange gode minner, sier Simon Åsbø.
Mens ungene finner sine interesser i skogholtet, kan de fremmøtte
konstatere at det har kommet flere folk enn på 10 år. Alt lå til
rette for en fin dag på Vikestølen.
Gode talere
Styret for Vikestølsmøtene har
alltid vært flinke til å få tak i gode talere til møtene. Denne
søndagen var det rektor ved Vik skole, Rune Birkeland, som var
hovedtaler for dagen. Birkeland tok utgangspunkt i bibelstedet:
Matt. 11.28 som står inngravert på minnesteinen på stølen: ”Kommer
hid til mig, Alle I som arbeide og ere besværede, og jeg vil gi
eder hvile”.
- Hvilke byrder hadde man i år
1900 da det første Vikestølsmøtet ble arrangert? Hva bestod
menneskenes slit i på den tiden? Var disse byrder annerledes enn
på Jesu tid? Hvilke byrder har vi kvittet oss med og hva gjenstår?
Birkeland laget et bilde for å antyde hva som alltid har gått
igjen til alle tider.
-I vår tid av overflod og
velstand skulle vi vel være kvitt de fleste plager. Men det hele er
blitt meget mer komplisert og oppjaget. Den største byrden er selve
dødsbyrden og følelsen av meningsløshet i selve tilværelsen
tross alle materielle goder. Alt er forgjengelighet, og denne byrde
vil alltid bestå, sa Birkeland.
-Dette viser Kristus aktualitet
også i dag. Kun her kan vi legge av oss vår byrde og få
livsperspektiv gjennom døden.
Heder og sang
Talen gjorde stort inntrykk på
folk og var ofte henvist til i de innlegg som kom senere på dagen.
Det vanket stor heder til Rune Birkeland som har nedlagt mye arbeid
for møtet. Stor var forbauselsen da det ble opplyst at han hadde
tatt teologisk embetseksamen på fritiden.
Bjarne Alne fra Vikebygd gikk inn
som nytt styremedlem da Birkeland nå går av, mens Karl J.
Granberg, som ledet møtet, ble gitt fornyet tillit som leder for
Vikestølsstyret. Fridtjof Eidhammer varmet mange hjerter med fin
solo sang. ”No ser eg atter slike fjell og dalar” var spesielt
godt utført og ga mange assosiasjoner i den nydelige dalen. En
representant fra de fem bygdene Skjold, Vikebygd, Vats, Bjoa og
Ølensvåg stod frem og fortalte om menighetslivet i enkelte bygder.
Aktiviteten var stor og kristen livet godt, men selvsagt kunne man
ønske seg flere aktive folk.