........
Og dei var vel heller ikkje særleg sporty kledde den første tida folk skulle møtast i fjellet ein søndag i høgtid. Mannfolka - dei eldre - kledde i vadmålsdress, svart hatt, kvit skjorte og lærsko. Kvinnene i kjole og snøresko og med eit monstrum av ein hatt på toppen. Kanskje dei hadde ei svart kåpe med på armen. Borna var vel dei mest lettkledde, i kortbukse og skjorte - kanskje ei jakke og lue til. Dei fleste hadde vel lærsko, men kanskje somme av borna gjekk i tresko. Eller dei mest spretne gjekk berrføtte. Men nisteskreppa var med, for dagen kunne verta lang for dei fleste.

Det var mange slike friluftsmøte som kom i gang ikring århundreskiftet. 

 elles ikkje hadde særleg kontakt med i året. Og kanskje det hadde med eit behov for å kunna nyta den vakre naturen og stilla på desse ulike stadane. Og heilt visst var det nok til styrkje for både kropp og sinn, i ein hard kvardag som dei fleste hadde, kanskje meir då enn i dag. Og den som vandrar i dag til Vikestølen, denne stien / vegen til den gamle møtestaden, kan oppleva det heilt store av Guds skaparverk.

Det såkalla "framskrittet" har kanskje ført til at somme av desse friluftsmøta må gje opp. Fiksemøtet som byrja i 1915, vart slutt tidleg på 1980-talet. Kanskje hadde det med at eldsjelene for møtet måtte gje opp? Men me må vona at Vikestølsmøtet får leva vidare, til glede og rikdom for alle som vil føra denne tradisjonen vidare inn i dei neste hundre åra.