Lysmesse i mørkret

Det var kveld og mørkret hadde senka seg over bygda. Men bilane kom ein etter ein og parkerte utanfor kyrkja. Folk stiltra seg inn og fann ein plass i benkene. To speidarar heldt kvar sitt levande lys i midtgangen. Det var tid for den tradisjonelle lysmessa.

Dette var første gudstenesta den nye soknepresten, Kristian Kyllingstad, skulle ha i Vikebygd. Mange hadde nok sett fram til å sjå han, men måtte nøya seg med å høyra røysta hans der han stod framme i koret ved nokre få blafrande stearinlys.

Så vart eitt etter eitt av speidarane sine lys tende, der dei stod oppstilt langs veggen. Dei kom inn i rekkjer og stilte seg opp i koret. Omlag 35 i talet. Dei mange lysa gjorde at vi kunne sjå litt meir.

Konfirmantane deltok også, med bibellesing og tenning av lys i ljosgloben og dei to adventlysa.  Presten tala om lyset – og om kor ei stråle kan gjera det godt for eit menneske.

Salmesongen kom like sterkt sjølv om lyset var av. Det må ha vore minst hundre i benkene. Dei følgde tonane til orgelet der Arne Tveit hadde sessa seg ikledd speidardrakta. Den einaste som hadde lys var han. Og han er ein meister med å få vakre tonar ut av kyrkjeorgelet vårt.

Vi har ei flott kyrkje. Måtte det bli mange flotte samvêre i kyrkja vår i åra som kjem. Takk til alle som gjorde sitt til at denne tradisjonen med lysmesse kunne gjennomførast også i år.

Me gjekk rikare heim.